Arvid Nordquists miljøsertifisering

På den svenske nasjonaldagen 6. juni 2003 ble Arvid Nordquist H.A.B. miljøsertifisert, det vil si at vi har innført et miljøstyringssystem som er i overensstemmelse med kravene i den internasjonale standarden ISO 14001. Sertifiseringen ble utført av SEMKO-DEKRA, som er et uavhengig svensk sertifiseringsorgan. ISO 14001 krever blant annet at bedriftens miljøpåvirkning skal kartlegges, de aktuelle miljøaspektene skal identifiseres, en miljøstrategi skal innføres, en tydelig ansvarsfordeling skal beskrives, og kvantifiserte miljømål skal utformes og følges opp. Hvert år må bedriften kunne påvise forbedringer innenfor miljøarbeidet.

Miljøarbeidet hos Arvid Nordquist har pågått lenge, og for ett og et halvt år siden ble beslutningen om sertifisering tatt. Sertifiseringsprosessen har gått svært bra takket være mange engasjerte medarbeidere. En miljøprosjektgruppe med deltakere fra ulike enheter har kartlagt bedriftens miljøpåvirkning. Alt personale får grunnleggende miljøopplæring. Det er utarbeidet en intern miljøhåndbok med retningslinjer og rammeverk. En viktig del av miljøarbeidet er å identifisere hvilke måter virksomheten virker inn på miljøet på, og hvordan vi kan minske denne påvirkningen. Vi har identifisert ni forbedringsområder. For hvert område er det utarbeidet overordnede og detaljerte mål med program for gjennomføringen.

Transport og distribusjon

Forretningsdriften vår innebærer at varene må transporteres fra produsent til forbruker. Denne transporten har betydelig innvirkning på miljøet gjennom utslipp av blant annet karbondioksid fra ikke-fornybare energikilder som diesel. Arvid Nordquist eier ingen transportmidler selv, men må kjøpe alle transporttjenestene. En måte å redusere miljøbelastningen fra transporten på er ved å stille miljøkrav til transportørene, velge mindre belastende transportmåter og å arbeide med effektiv logistikk.

Innkjøp

Produktene utgjør i seg selv en miljøbelastning, men ved å stille krav til produktene og leverandørene kan vi påvirke miljøet i positiv retning.
Det skal utarbeides en "grønn vareliste" over alle økologiske og miljømerkede produkter i vareutvalget for restaurantsektoren.

Avfall og farlig avfall

Kildesorteringssystemet er godt utbygd i mange deler av avfallshåndteringen. Farlig avfall forekommer bare i små mengder som blir tatt hånd om på hensiktsmessig måte.

Kjemikalier

Kjemikalier til intern bruk benyttes hovedsakelig til rengjøring. I kjøletårn forekommer det kjemiske stoffer som skal hindre algevekst og rust. Hvilke kjemikalier som brukes, og i hvilke mengder, blir fulgt opp regelmessig. Ambisjonene er å bytte ut de mest skadelige kjemikaliene med mer miljøvennlige alternativer under forutsetning av at funksjonen ikke svekkes.

Kjølemedier

Avviklingen av freon som kjølemedium har pågått i flere år. Det meste er erstattet av kommunal fjernkjøling, og noen kjøleaggregater er konvertert til bruk av kjølemedier som ikke virker negativt på ozonlaget. De aggregatene som fortsatt inneholder freon, skal avvikles eller konverteres til andre kjølemedier.

Tjenestereiser

Selgergruppen står for det meste av tjenestereisene. Ifølge bilpolitikken skal nye tjenestebiler ha høyeste miljøklasse. I bilparken finnes det i dag en FFV-bil (Flexible Fuel Vehicle) som kan kjøres på etanol eller blyfri bensin eller en hvilken som helst blanding av de to. For øvrig er valg av transportmiddel, kompiskjøring og planlegging av reisene andre måter å redusere miljøbelastningen på ved tjenestereiser.

Utlipp til luft fra produksjonen

Når man brenner kaffe og røyker laks, forekommer det utslipp til luften. Brenneriet har katalysatorer som rengjør gassene fra brenningen. Utslippene av VOC (flyktige organiske forbindelser) og støv måles regelmessig. En intern utslippsgruppe følger opp måleresultater og vedlikeholdsrutiner og diskuterer mulige forbedringe.

Energi

På eiendommen i Solna utenfor Stockholm, der all egenproduksjon foregår, er strømmen miljømerket "Bra miljöval".

Emballasje

Kaffeemballasjen har gjennomgått en utrolig utvikling: fra 70-tallets blikkbokser (130 gram) via 80-tallets pappbokser med aluminiumspose og PVC-lokk (60 gram) – lokket ble senere byttet ut med polyeten – videre til 90-tallets aluminiumsfolie (15 gram) og til dagens plastlaminat (13 gram!). Arbeidet pågår stadig med å utvikle og optimalisere både forpakninger og emballasje.

Har du synpunkter på miljøarbeidet vårt?
Klikk her hvis du vil skrive en melding.