Drivhusgasser – Drivhusgasser er en samlebetegnelse for forskjellige gasser i atmosfæren som absorberer sollys av ulik bølgetype og reflekterer det tilbake til bakken; vanndamp, karbondioksid, ozon, dinitrogenoksid (N2O), metan og freoner.

 

  

Drivhuseffekten – Drivhusgasser forhindrer at stråling som når jorden reflekteres ut i rommet. Infrarød stråling/varme sendes tilbake til jordoverflaten av disse gassene og gjør jorden varmere enn den ville være uten atmosfærens drivhusgasser. Dette kalles drivhuseffekten, og er en forutsetting for alt liv på jorden. Uten den ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært ca. 30 grader kaldere.
 

Global oppvarming – Når mengden av drivhusgasser i atmosfæren stiger, øker strålingen som reflekteres tilbake til jorda og da øker temperaturen. Gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt med knapt 1 grad på 1900-tallet og er spådd å akselerere, noe som har og kommer til å gi alvorlige effekter på samfunn og økosystem. Dette kan skyldes de stigende temperaturene, som kan gjøre mange områder ubeboelige, men stigende havnivå og en økt frekvens av naturkatastrofer forventes også å bli store problemer som en følge av den globale oppvarmingen.
 

Carbon footprint/miljøavtrykk – et avtrykk i form av utslipp av drivhusgasser som et menneske, en organisasjon, et arrangement, produkt eller land forårsaker.
 

Miljøkompensasjon – Alle mennesker og organisasjoner etterlater seg et miljøavtrykk. Ved å kjøpe utslippskvoter eller støtte miljøprosjekter, kan man som bedrift/organisasjon/privatperson kompensere for sitt eget avtrykk. Støtte til miljøprosjekt, som er den vanligste formen for kompensasjon, skjer som oftest gjennom treplanting eller prosjekter som støtter fornybar energi eller energieffektivisering.
 

Avskoging – Ved å hugga ned trær påvirkes hela økosystemet negativt. Miljøet, klimaet og dyrelivet rammes hardt. Ettersom trær effektivt binder karbondioksid, er bærekraftig skogsbruk inklusive nyplanting av trær en effektivt måte å bekjempe drivhuseffekten på.
 

CO2 – Karbondioksid
 

CO₂e – Karbondioksidekvivalent, er en felles målestokk for hvor mye en gitt mengde drivhusgass kan påvirke den globale oppvarmingen.
 

GHG – Green House Gas, det engelske uttrykket for drivhusgasser.
 

ISO14064 – Standard for kvantifisering og rapportering av drivhusgassutslipp for organisasjoner.
 

EPD – Enviromental Product Declaration er et system for å beskrive miljøegenskaper til produkter eller tjenester.
 

PAS2050 – Standard for beregning av et produkts drivhusgassutslipp.
 

PAS2060 – Standard for klimanøytralitet.
 

Metan - CH4, som blant annet dannes ved nedbrytingsprosesser og forekommer naturlig. Det er den viktigste komponenten i naturgass og en medvirkende årsak til drivhuseffekten.
 

Lystgass – N2O. Er en ikke-brennbar gass som bl.a. oppstår i jordbruket ved bruk av kunstgjødsel. Lystgass er en effektiv drivhusgass.
 

HFC – kalles også for freoner, er effektive drivhusgasser som bl.a. brukes som kjølemiddel i kjøleanlegg.
 

Perfluorkarbon – PFC-forbindelser dannes ved produksjon av aluminium og er effektive drivhusgasser.
 

Svovelheksaflourid-gass – SF6 er et kunstig, industrielt produsert stoff. Brukes bland annet innen elektrisitets- og elektronikkindustrien og er en svært effektiv drivhusgass.
 

Clean Development Mechanism (CDM) – CDM er et program som gjør det mulig å miljøkompensere via prosjekter i utviklingsland. CDM reguleres gjennom FN og Kyotoprotokollen.
 

Joint Implementation (JI) - JI er i likhet med CDM et program for miljøkompensasjon, men med fokus på tidligere østblokkland. JI reguleres gjennom FN og Kyotoprotokollen.
 

Voluntary/Verified Emissions Reductions (VER) – Reduksjonsenheter fra miljøkompensasjonsprosjekt fra frivillighetsmarkedet. Prosjektet reguleres oftest av ikke-profittdrevne organisasjoner som utsteder sertifikat som i sin tur selges til bedrifter/organisasjoner som vil miljøkompensere. Plan Vivo og Gold Standard er to eksempel på organisasjoner/standarder som jobber med VER.
 

Ex-ante kreditter – Utslippskreditter som selges på forhånd før miljøgevinsten er skapt. Vanlig f.eks. ved treplanting ettersom kompensasjonen skjer i og med at trærne vokser.
 

Plan Vivo – Plan Vivo Foundation er en registrert, ikke-profittdrevet stiftelse som kontrollerer, godkjenner og overvåker miljøkompensasjonsprosjekt. Plan Vivo utsteder også kompensasjonssertifikat. De er spesialiserte på prosjekt i samarbeid med småbrukere og samfunn rundt bærekraftig skogsjordbruk og treplanting.
 

Markit – Et register der alle solgte sertifikater fra Plan Vivo registrert. Markit tilbyr global, finansiell og transparent informasjonsservice i ulike bransjer. Les mer på www.markit.com.